I Ingmar Bergmans “Den goda viljan” sier den unge presten Henrik:
“Arkimedes har sagt: Gi meg et fast punkt, og jeg skal bevege hele jorden. For meg er nattverden dette faste punktet. Her inngikk Gud en pakt med mennesket. Slik ble verden endret, grunnleggende og gjennomgripende”.
Nattverden er en skatt som tilhører Kristi kirke siden den første tiden. Brødsbrytelsen er en av kirkens fire grunnpillarer: “De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene” (Apg. 2:42). Det er “stadfestelsens sakrament”, som fornyer og bekrefter menighetens samfunn med Jesus. Nattverden er en handling som formidler Guds nåde. Og som minner oss om at Gud ser sin Sønn i oss. I nattverden blir vi delaktige i Jesus, og Jesus blir delaktig i oss.
Når jeg tar imot brødet og vinen, tar jeg imot Jesu legeme og blod.
Jeg rører ved det blodige korset.
Jeg ser inn i den tomme graven.
Jeg møter ham oppstanden i haven.
Og vinden fra pinsefestens dag blåser gjennom mitt liv.
Nattverden setter kjernen i den kristne tro i sentrum- alt samles i en enkel handling, hvor Jesus er virkelig til stede.
Nattverden, brødsbrytelsen, eukaristien – kjært barn har mange navn – tar oss med inn i et løfte. Jesus sier: “Den som eter min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham… Den som spiser meg, skal leve ved meg” (Joh. 6:56-58).
Når den Hellige Ånd rører ved brødet og vinen blir det ikke lenger vanlig brød og vin. Det blir noe mer enn et symbol. (“Dette er min kropp, dette er mitt blod” – Matt 26:26-28). Brødet og vinen var vanlig brød og vin til den Hellige Ånd forvandlet det ved velsignelsen…
Når vi har spist brødet, som er Jesu legeme, og drukket kalken som er Jesu blod, stiller vi spørsmålet: Hvor er Jesus nå?